Den tapreste og vakreste!

Nå er det akkurat ett år siden den tristeste sms tikket inn på mobilen min.

"I grålysningen i dag, mens fuglene sang, trakk vår aller vakreste, tapreste, sterkeste Emelie sitt siste åndedrag, hjemme i sengen midt mellom mamma og pappa. Og mens hun begynte på sin siste hvile, rant en blodrød sol....(....)".

Hun ble bare tre år og to måneder denne fine jenta. Og i disse tre årene var hun veldig syk og hadde mye vondt. Det var kanskje det beste for henne å få hvile. At den lille tapre kroppen hennes endelig skulle få fred fra stormene som herjet. Men sorgen over å miste et barn tror jeg ingen kan forstå i sin helhet. En ubeskrivelig smerte som aldri vil bli helt borte. Og drømmen om hva som kunne ha vært vil nok alltid være der i et slitent mammahjerte og pappahjerte.

Kjære Elin og den vakre familien din. Alle mine varmeste tanker er med dere i dag. Husk at jeg er her hvis du trenger meg, Elin. Ta godt vare på hverandre. Varme klemmer til dere alle

I dag tenner jeg et lys for Emelie.

Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt, kjæreste lille venn!