Debatten "Utvisning - En nødvendighet?"

Torgeir, jeg og to jenter fra Kampen mot UDI var onsdag 23. mars på Juss-buss sin spennende debatt om Utvisning på Frokostkjelleren i Oslo. Her er et lite sammendrag:

En kort innledning av to Juss-buss medarbeidere, og presentasjon av panelet før debatten var i gang.

Arild Humlen:
Anvendes utvisning korrekt? I tråd med humanitær forankring?
Utvisningen som foregår i dag skaper mange absurde og oppsiktsvekkende saker. Utvisning har store konsekvenser for familier.
Utvisning er et reaksjonsmiddel hvis du har brudd på utlendingsloven eller straffeloven. Men er det noe sammenheng i reaksjon i forhold til hva du har brutt? I dag bruker utlendingsmyndighetene utvisning, tyngste skyts, store kanoner for små overtredelser.
Utvisning er til for å stoppe folk fra å gjøre overtredelser. Samfunnet må beskytte seg, men ikke til enhver pris.
I dagens system drives terskelovertredelser – den aller verste er Barnekonvensjonen som ikke blir tatt hensyn til i utvisningssaker. Alle barn skal ha sine rettigheter tatt vare på.
Forslag til annen reaksjon enn utvisning: hvis du bryter utlendingsloven utsettes rettighetene dine. Kanskje det tar lenger tid før du får bosettingstillatelse eller statsborgerskap. Eventuell bøter eller fengsel. Det bør i alle fall finnes en balanse mellom overtredelse og reaksjon.

Cecilie Schjatvet:
Mye oppmerksomhet rundt familier med barn. Utvisning er et inngrep i familielivet. Barnets beste blir ikke ivaretatt. Bare ivaretatt hvis et barn er veldig sykt eller en forelder ikke kan ta vare på eget barn.
For dårlig utredet om hvordan barn har det når en forelder er utvist. Vi skal sikre at barnet blir hørt. Barneombudet har nå laget ekspertgrupper med barn med utvist forelder for å finne ut hvordan dette påvirker dem.
Barn bør også bli utredet nærmere i rettssaker.
Hvordan skal vi sikre kontakten mellom forelder og barn i utvisningstiden?
Hensyn i dagens saksbehandling ved brudd på utlendingsloven er som en vekt med to skåler: barnekonvensjonen som en fjær i den ene skåla og tunge innvandringspolitiske hensyn i den andre skålen.


Pål Lønseth:
En streng utvisningspolitikk er noe vi må ha. Årsak: samfunnet trenger slike regler for å beskytte seg. Dette skal virke allmennpreventivt, en oppfordring til å respektere norsk lov.
Det har også innvandringsregulerende virkning. Uten strenge utvisningsregler vil mange komme til landet fordi her er det enkelt å få bli.
Men Lønseth mener det er behov for nyanseringer i bruk av loven.
Oppmykning av loven sommeren 2010 etter Navrud-saken. Ved ulovlig opphold sammen med familien eller jobbet uten arbeidstillatelse i under to år skal ikke føre til utvisning hvis du har barn i Norge.
Det kom også en ny regel 1. mars: Du skal ikke bli utvist fra Norge i mer enn 2 år, hvis du har barn her.
I Barnekonvensjonen er det ikke noe forbud mot utvisning. Utvisning bryter hverken EMK eller Barnekonvensjonen, mener han.
Vi må se på nyanser i bruk av lovene. Ikke legge oss inn i enkeltsaker. Alle skal ha lik behandling og det må finnes en rettferdighet i systemet. Vi skal ikke se på hvor mange medlemmer personen har på en Facebook-gruppe eller hvor mange fakkeltog som arrangeres.

Heikki Holmås:
Overtredelse av utlendingsloven straffes beinhardt med skarpeste skyts, utvisning.
Utvisning er en alvorlig inngripen i menneskers liv. I familiers liv. Sterk tilknytning til riket graderes etter om du har statsborgerskap, bosettingstillatelse, oppholdstillatelse.
Reaksjon ved jobb uten arbeidstillatelse, selv om du betaler skatt. Overkant reaksjon. Brukte eksempel med Zarife-saken, uten å nevne navn. Vi har bare dette virkemiddelet. Vi trenger flere reaksjoner enn utvisning.
For et barn å være atskilt fra en forelder er ikke bra. Bør endre loven ved brudd på utlendingsloven.
Vil se på andre reaksjonsmetoder enn utvisning. Ta større hensyn til barna. Viktig å gjøre gode endringer når vi først gjør endringer. Forskriftene må endres.
La oss påvirke. Ja! I møte med virkeligheten ser vi at regelverket ikke fungerer, var svaret til Lønseths kommentar om Facebook og fakkeltog.
SV ønsker å legge ned UNE og opprette en særdomstol for å sikre rettssikkerheten.

Michael Tetzschner:
Vi er et lite land og har rett til å regulere innvandring. Vil ikke ha en bakdør inn i asylpolitikken. Vi må ha returregler, men også utvisningsregler. Ikke enig om at utvisning er straff. Tilhenger av utvisningsinstituttet for å beskytte nasjonen. Men vi “Trenger ikke å bruke meisler for å få bort litt tannstein”. Vi trenger ingen tunge virkemidler på småsaker. Det er moralsk hvis det er forholdsmessig.
Han støttet Maria Amelie saken grunnet tilknytning og sterke menneskelige hensyn.
Byråkratiet er noe ensidig. Lar innvandringsregulerende hensyn gå foran i en hver sak. Regelverket vi har må praktiseres med bedre forstand. Vi trenger ikke å gå inn i hver enkeltsak, men må kunne bryte inn der vi ser at systemet ikke fungerer.


En i panelet sa også dette: I fem år har politikerne sagt at det må strammes inn i asylpolitikken. Humanitærparagrafen har sluttet å bli brukt. Det er der innstrammingen blir gjort.

Anders Heger:
Han hadde den vanskelige jobben som ordstyrer slik at vi ble ferdig til tiden. Han måtte mange ganger stoppe paneldeltakerne midt i all ivrigheten.

Folk i salen fikk også stille spørsmål til panelet:

En fra Juss-buss spurte om hvorfor en uten statsborgerskap kan utvises for små overtredelser, mens en nordmann aldri vil bli kastet ut av landet selv ved store kriminelle handlinger som voldtekt og drap.

Kjersti Holden fra Foreningen for fangers pårørende holdt et godt innlegg rundt dette med Barnekonvensjonen og hvordan dette påvirker familier.

Jeg reiste meg også opp på vegne av bloggen Kampen mot UDI. Jeg tok opp dette med at vi er mange som sitter i denne situasjonen med splittede familier eller lever under utvisningstrusselen. Vi er ikke en enkeltsak. Snakket om den nye loven som kom i fjor sommer og spurte på om den hadde hjulpet mange eller om den bare virket for Navrud. Jeg tok derfor opp Zarife-saken som er en lignende sak, men hvor moren i familien har fått utreisedato, selv før saken hennes er oppe i høyesterett. Små brudd på utlendingsloven som ødelegger familier og hvor Barnekonvensjonen blir neglisjert til tross for at konvensjonen er en del av de norske lovene. Jeg kommenterte også om den svada UDI/UNE bruker for å rettferdiggjøre at de ikke tar hensyn til Barnekonvensjonen i avslagene sine.
Jeg tok også opp den nye loven hvor en forelder ikke kan utvises i mer enn to år. Jeg la til 14 måneders saksbehandlingstid og sa at over tre år er lenge i et barns liv og at kontakt over tlf og brev er vanskelig for små barn. Jeg tror jeg sa mer men det er helt ute av hodet. Det var en intens debatt og hodet ble veldig slitent.

Natalia Grigorian savnet å høre historien til de som faktisk var utvist. Hvordan det er å være utvist og hvordan det er å komme tilbake til Norge igjen etter utvisningsperioden. Hvordan de føler seg, og hvor vanskelig det er å bli en del av samfunnet igjen. Disse menneskene blir glemt når dette temaet er oppe til debatt.