I dag er det to år siden den vakreste, tapreste Emelie gikk ut av denne verden. Og sorgen er like stor i dag som den var den morgenen den tristeste meldingen tikket inn på telefonen min:
"I grålysningen i dag, mens fuglene sang, trakk vår aller vakreste, tapreste, sterkeste Emelie sitt siste åndedrag, hjemme i sengen midt mellom mamma og pappa. Og mens hun begynte på sin siste hvile, rant en blodrød sol....(....)".
Hun ble bare tre år og to måneder denne fine jenta. Og i disse tre årene var hun veldig syk og hadde mye vondt. Det var kanskje det beste for henne å få hvile. At den lille tapre kroppen hennes endelig skulle få fred fra stormene som herjet. Men sorgen over å miste et barn tror jeg ingen kan forstå i sin helhet. En ubeskrivelig smerte som aldri vil bli helt borte. Og drømmen om hva som kunne ha vært vil nok alltid være der i et slitent mammahjerte og pappahjerte.
De varmeste tanker og klemmer sendes over til Elin og familien på denne tunge dagen. Jeg håper dere tar godt vare på hverandre. Husk at jeg er her, vennen min! Jeg er så gla i dere ♥♥ Kjæreste, vakreste, tapreste Emelie! Du vil aldri bli glemt. Du vil alltid ha en varm plass i hjertet mitt ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Heisan! Kjempehyggelig om du legger igjen en melding :)