Dagen vi har fryktet...

...kom i dag! Dagen vi har vært så redd for så lenge kom kastet på meg litt over klokka ni. Da ringte det på døra, og utenfor stod en stor politibil og to politimenn i skuddsikre vester.
- Bor det en Amin her? spurte den ene.
- Kommer dere for å hente han nå? svarer jeg.
Jeg fikk ikke noe svar, bare et spørsmål om han er hjemme. Da måtte jeg svare at han har reist til Italia fordi han fryktet akkurat dette. Jeg spurte igjen om de skulle hente han for å tvangsreturnere han til Irak. Og det skulle de....... Den snilleste, fineste, vakreste mannen min, Robins herlige pappa, skulle i dag bli en av de som arresteres og med håndjern bli eskortert mellom to politi inn på et fly som skal til Bagdad. Til Bagdad hvor bombene gikk av tre steder senest for tre dager siden...... Dette leser man bare om i avisene og ser på nyhetene. Dette er ikke noe som skjer med oss... Det er helt vanvittig!
Og jeg forstår ikke. Saken vår ligger fremdeles hos Utlendingsnemda. Vi har ikke fått noe svar fra de. Men avslaget er kanskje klart, også er de effektive... for en gangs skyld.

Nå forstår jeg mer enn noen gang hvorfor Nordin reiste i januar. Han beskyttet familien sin som han elsker så høyt. Han ville ikke at vi skulle oppleve dette. Se politiet hente han i sitt eget hjem. Bli revet bort fra sin egen familie.
Jeg tror heller Nordin ville valgt å returnere frivillig til Irak enn å bli tvangsendt dit. Det å føle seg som et menneske og ta sine egne valg... Å Nordin, jeg savner deg så fryktelig, men det var utrolig godt at du ikke var her. Jeg tør ikke en gang å tenke eller føle på hvordan det ville blitt for deg...for Robin... og for meg selv hvis du fortsatt var her...hvis du sov i senga vår da politiet ringte på klokka ni.

Pappa-tskjorte!

Se hva vi fant i Moss på en av shoppingturene: En Pappa-tskjorte (";) Eller iallefall en som vil minne oss om Pappa hver eneste gang Robin har den på. Det er jo der Pappa er, så den måtte vi bare ha!!!

Ikke det at Italia er så forbanna flott. De er ikke så gode på å ta vare på asylsøkere. Og jeg er fryktelig bekymret for Nordin. Han forteller jo ingenting heller, for å ikke bekymre meg :-/ Men det gjør jo meg desto mer bekymret. Alt er bra, sier han hver gang. Også hører jeg på stemmen hans at det ikke er sant.

Det er en utrolig trasig situasjon dette her. Vi ber ikke om mye Nordin og jeg. Vi ber bare om å få leve sammen som en normal familie. Vi ber bare om at Robin skal få vokse opp med pappa'n sin. At Robin skal få si natta til pappa direkte, og ikke til et bilde hver eneste kveld. Vi ber om lov til å kunne spise middag sammen og legge oss sammen. Er det å forlange for mye?

- Det siste bildet av oss sammen. Nordin reiste 5. januar -

Det sitter noen få mennesker på et kontor i Oslo som bestemmer at familien vår ikke får være sammen. Kjærlighet og familieverdier betyr tydeligvis ingenting. Til pokker med UDI!

Gogutten vår er 1 år!

Tenk, igår var den fine gutten vår ett år. Og så fort tiden har gått. Det går altfor fort egentlig. Lillegutten til mamma og pappa er blitt stor og utforsker verden litt og litt hver dag.

Morgenstund
Igår hadde Robin, bestemor og jeg bursdagsfeiring fra morgen til kveld. Morgenen startet med telefon fra Nordin, og Robin ble veldig glad for å høre stemmen til pappa. Så ble det bursdagskake med lys. Og der skjems jeg litt ja. Jeg skulle ta et bilde og bestemor skulle filme og plutselig klappet lillegutt til lyset og brant seg på fingeren stakkars.

Så var det tid for gaver. Robin er nok fortsatt mest opptatt av det fine papiret (";)

Etter frokost og alle de flotte gavene fikk vi snakket med pappa på msn. Og da fikk vi se han på webkamera også. Kjempeherlig både for Robin og mamma'n (";) Vi var nok veldig triste alle tre for at ikke Nordin var her med oss. Ganske spesielt når Robin hadde sin aller første bursdag.

Barnebursdag

Så var det tid for barnebursdag. Tre ettåringer lekte på gulvet og koste seg. Var stas at Robin fikk vennene på besøk.

Deilig med kake (";) PS: ingen skal gifte seg altså ;)

Robin med venninna si Mathea

Ettermiddagen
Om ettermiddagen var disse herlige menneskene og feiret den store dagen med oss (";)

Vi hadde en kjempetrivelig feiring av Robins første bursdag (";)

Vi savner deg så masse!

Det er tomt her hjemme uten deg, Nordin. Det er sammen med Robin og meg du skal være... for alltid.
Jeg vet, det er midlertidig. Men det føles bare så urettferdig. Vi savner deg så fryktelig.

Kjære mannen min!

Ti amo tanto

Hei gutten min!

Gratulerer med Valentinesdagen!

Og tenk, i dag er min første morsdag! Ganske spesielt. Vi skulle ønske du var her og feiret dagen med oss.

Robin utvikler seg så masse hver eneste dag. Stor gutt på 11 måneder i dag. Bare en måned til ett årsdagen hans. Tiden har gått så altfor fort!!!

Her er en liten bit av gutten vår :)